I 1966 var en atomubåt stasjonert i Rota, Spania. En som gjorde tjeneste på ubåten het David Barth. Han og en kamerat hadde fri i tre uker og bestemte seg for å gjøre en rundreise med tog i Europa. Et av reisemålene var Norge – deriblant en reise mellom Roa og Hønefoss! Han husker turen med glede og syntes Norge var et vakkert land.
David Barth har vært så snill og dele sine bilder med oss – deriblant ett fra Grindvoll stasjon. Her presenterer vi bildene han tok fra denne reisen.
Jugendstilen var stort sett preget av lyse farger og lite kontraster. Ved den tidligere sveitserstilen var det vanlig å ha stor kontrast mellom panelvegg og bygningsdetaljer. Dette ble også valgt for Grindvoll stasjon. Her følger en liten beskrivelse av hvordan fargene har vært opp igjennom årene.
Som en del av Bergensbanen ble Roa-Hønefosslinjen vedtatt av stortinget i 1898. Egentlig ville en ha en Ringeriksbane direkte fra Hønefoss til Oslo, men for å spare penger ble det altså besluttet at veien til Oslo skulle gå via Gjøvikbanen.
«Tinnoset 2004 SRS» av SRS scandiline – Eget verk. Lisensiert under CC BY-SA 2.5 via Wikimedia Commons – https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Tinnoset_2004_SRS.jpg#/media/File:Tinnoset_2004_SRS.jpg
En sommerdag i 1999 var vi på tur til Rjukan. Jeg hadde vært interessert i jernbanehistorie i mange år, så vi la turen innom Tinnoset stasjon i sydenden av Tinnsjøen. Nettopp ved denne vakre stasjonen kom vi inn på tanken om å leie eller kjøpe en stasjonsbygning av NSB. Det ville jo være en flott måte å kombinere både fritid og interesse på.
Vi tok derfor kontakt med NSB høsten 1999 for å sjekke om de kunne ha en stasjonsbygning til salgs. Blant flere bygninger ble Grindvoll stasjon nevnt, nærmest i en bisetning, da denne var brannskadet etter en brann i 1998.
Her er et lite galleri med gamle bilder fra Grindvoll stasjon. Klikk på enkeltbildene for å få opp større utgaver.
Hvorfor ser Grindvoll stasjon ut som den gjør? Denne siden forteller en del om bakgrunnen.
Jernbanestasjoner skulle generelt se flotte ut. Jernbanen hadde høy status, og bygningene skulle være et uttrykk for nettopp det. De store bystasjonene skulle ha monumentale fasader, spesielt på den siden som vendte mot byen. Dette kan sees f.eks. på østbanestasjonen og vestbanestasjonen i Oslo.
Selv om dette prinsippet i hovedtrekk gjaldt for de større bystasjonene kunne også småstasjonene på landet bli ganske påkostet. Grindvoll er ett av mange eksempler på dette.