Oppussing og vedlikehold av Grindvoll stasjon har vært et fast innslag i tilværelsen vår de siste 15 årene. Her følger en del bilder som viser noen av prosjektene.
Kjøkken før plater er revet av
Kjøkken males
Opp igjennom årene har jeg samlet på en del postkort med jernbanemotiv. Her er et utvalg av gamle postkort fra Bergensbanen.
I 1966 var en atomubåt stasjonert i Rota, Spania. En som gjorde tjeneste på ubåten het David Barth. Han og en kamerat hadde fri i tre uker og bestemte seg for å gjøre en rundreise med tog i Europa. Et av reisemålene var Norge – deriblant en reise mellom Roa og Hønefoss! Han husker turen med glede og syntes Norge var et vakkert land.
David Barth har vært så snill og dele sine bilder med oss – deriblant ett fra Grindvoll stasjon. Her presenterer vi bildene han tok fra denne reisen.
Jugendstilen var stort sett preget av lyse farger og lite kontraster. Ved den tidligere sveitserstilen var det vanlig å ha stor kontrast mellom panelvegg og bygningsdetaljer. Dette ble også valgt for Grindvoll stasjon. Her følger en liten beskrivelse av hvordan fargene har vært opp igjennom årene.
Arbeidet med byggingen av stasjonen startet våren 1909. Da var området på nordsiden av Vassjøtjernet fylt ut med grus og bruddstein hentet fra skjæringer i nærheten. Der selve stasjonsbygningen skulle settes opp var det et stort åpent hull, i påvente av grunnmursarbeider.
Som en del av Bergensbanen ble Roa-Hønefosslinjen vedtatt av stortinget i 1898. Egentlig ville en ha en Ringeriksbane direkte fra Hønefoss til Oslo, men for å spare penger ble det altså besluttet at veien til Oslo skulle gå via Gjøvikbanen.
«Tinnoset 2004 SRS» av SRS scandiline – Eget verk. Lisensiert under CC BY-SA 2.5 via Wikimedia Commons – https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Tinnoset_2004_SRS.jpg#/media/File:Tinnoset_2004_SRS.jpg
En sommerdag i 1999 var vi på tur til Rjukan. Jeg hadde vært interessert i jernbanehistorie i mange år, så vi la turen innom Tinnoset stasjon i sydenden av Tinnsjøen. Nettopp ved denne vakre stasjonen kom vi inn på tanken om å leie eller kjøpe en stasjonsbygning av NSB. Det ville jo være en flott måte å kombinere både fritid og interesse på.
Vi tok derfor kontakt med NSB høsten 1999 for å sjekke om de kunne ha en stasjonsbygning til salgs. Blant flere bygninger ble Grindvoll stasjon nevnt, nærmest i en bisetning, da denne var brannskadet etter en brann i 1998.
Her er et lite galleri med gamle bilder fra Grindvoll stasjon. Klikk på enkeltbildene for å få opp større utgaver.
Denne siden linker til en del bilder fra Grindvoll stasjon. Bildesamlingene er sortert etter tid og emne.
Denne samlingen presenterer noen gamle bilder fra Grindvoll stasjon – stort sett postkort.
Denne samlingen inneholder en del bilder fra andre.
Denne samlingen viser en del bilder fra nyere tid, spesielt fra oppussingen av stasjonen.
«Vårt slektledds storverk». Dette var Kong Haakon VII’s kommentar under en av hans taler ved åpningen av Bergensbanen den 27. november 1909. Og han hadde utvilsomt rett – aldri før hadde det vært gjennomført et så stort, omfattende og vanskelig prosjekt på samferdselsfronten i Norge. Banen og dens historie er beskrevet på mange blad, så det er ikke hensikten her å ta med alle detaljer. En oppsummering av banens historie er likevel på sin plass.
I 1870-årene foreslo en kjøpmann Gløersen fra Bergen en jernbane fra Bergen til Oslo. Dette ville på en effektiv måte knytte hele Vestlandet til hovedstaden – noe langt annet enn det som var alternativet på den tiden. Enten hadde man en flere dagers sjøreise rundt norgeskysten eller en strabasiøstur over Filefjell til Lærdal og deretter båtveien til Bergen.
Å vedta et slikt gigantprosjekt kunne ikke gjøres i en fei. Første steg mot det endelige målet var å vedta og bygge en bane fra Bergen til Voss. For å redusere kostnadene ble det vedtatt å bygge en smalsporet bane. Den ble vedtatt i 1875 og åpnet i 1883. Banen fikk en ganske farlig trasé langs fjordene innover mot Voss.
Det skulle gå flere år før forlengelsen skulle komme. Men i 1894 var tiden inne – da kom det såkalte «store jernbanekompromiss» fra 1894. Mange stortingsmenn kjempet for en bane til nettpp sitt distrikt, og resultatet ble at en rekke «banestumper» ble vedtatt, deriblant «Voss-Taugevannsbanen». Så kan en spørre – hvorfor bygge en bane til Taugevann – midt oppe på høyfjellet? Men med dette vedtaket var det klart at Bergensbanen i praksis ar vedtatt. Banen måtte føres videre østover for at dette prosjektet skulle få en mening.
Haugastøl fjellstue og stasjon, Juli 1912
Det var lenge diskusjon om hvor banen skulle gå videre fra Taugevann og østover. Lenge var Numedalen med i kampen, men Hallingdalen seiret til slutt. Banen skulle føres ned Hallingdalen og gjennom Haverstingsfjellet mot Hønefoss. Derfra ble det vedtatt at banen skulle knyttes til Roa stasjon på Gjøvikbanen. Egentlig ønsket man seg en Ringerikslinje der banen skulle føres i en mer direkte linje fra Hønefoss til Oslo, men for å spare penger ble altså «grisekrøllen» om Roa vedtatt. Allerede i 1909 var man fullt klar over at linjen fra Hønefoss over Roa ikke var optimal. Ringeriksbanen er nå – over 100 år etter – fremdeles et hett diskusjonstema!
Linjen fra Hønefoss til Roa ble senere betegnet som en sidelinje til Gjøvikbanen men var fra starten av en del av Bergensbanen Øst.
For å få en gunstig vertikaltrase ble banen lagt ganske langt nord. Det er derfor banen har en litt merkelig retning fra Jevnaker: For å komme til Oslo kjører man faktisk et stykke rett nordover langs Randsfjordens østside. Rett før Sløvika dreier banen østover, og vi kommer etterhvert til Grindvoll stasjon som ligger ved Vassjøtjernet. Kartet under er hentet fra Teknisk Ukeblad i 1909 og viser traseen til Bergensbanen. Legg merke til Grindvoll stasjon helt til høyre på bildet.
Historisk kart over Bergensbanen
Det finnes to jernbanetraseer mellom Oslo og Hønefoss – den opprinnelige Bergensbanen over Roa, og Drammensbanen/ Randsfjordbanen. Etter at Liertunnellen mellom Asker og Lier ble åpnet på 70-tallet ble den sistnevnte strekningen dramatisk forkortet. På Hokksund stasjon tar også Sørlandsbanen av. I 1984 ble det derfor vedtatt at de fleste persontogene skulle gå om Drammen istedet for Roa.