«Vårt slektledds storverk». Dette var Kong Haakon VII’s kommentar under en av hans taler ved åpningen av Bergensbanen den 27. november 1909. Og han hadde utvilsomt rett – aldri før hadde det vært gjennomført et så stort, omfattende og vanskelig prosjekt på samferdselsfronten i Norge. Banen og dens historie er beskrevet på mange blad, så det er ikke hensikten her å ta med alle detaljer. En oppsummering av banens historie er likevel på sin plass.

I 1870-årene foreslo en kjøpmann Gløersen fra Bergen en jernbane fra Bergen til Oslo. Dette ville på en effektiv måte knytte hele Vestlandet til hovedstaden – noe langt annet enn det som var alternativet på den tiden. Enten hadde man en flere dagers sjøreise rundt norgeskysten eller en strabasiøstur over Filefjell til Lærdal og deretter båtveien til Bergen.

Å vedta et slikt gigantprosjekt kunne ikke gjøres i en fei. Første steg mot det endelige målet var å vedta og bygge en bane fra Bergen til Voss. For å redusere kostnadene ble det vedtatt å bygge en smalsporet bane. Den ble vedtatt i 1875 og åpnet i 1883. Banen fikk en ganske farlig trasé langs fjordene innover mot Voss.

Det skulle gå flere år før forlengelsen skulle komme. Men i 1894 var tiden inne – da kom det såkalte «store jernbanekompromiss» fra 1894. Mange stortingsmenn kjempet for en bane til nettpp sitt distrikt, og resultatet ble at en rekke «banestumper» ble vedtatt, deriblant «Voss-Taugevannsbanen». Så kan en spørre – hvorfor bygge en bane til Taugevann – midt oppe på høyfjellet? Men med dette vedtaket var det klart at Bergensbanen i praksis ar vedtatt. Banen måtte føres videre østover for at dette prosjektet skulle få en mening.

Haugastøl fjellstue og stasjon, Juli 1912

Det var lenge diskusjon om hvor banen skulle gå videre fra Taugevann og østover. Lenge var Numedalen med i kampen, men Hallingdalen seiret til slutt. Banen skulle føres ned Hallingdalen og gjennom Haverstingsfjellet mot Hønefoss. Derfra ble det vedtatt at banen skulle knyttes til Roa stasjon på Gjøvikbanen. Egentlig ønsket man seg en Ringerikslinje der banen skulle føres i en mer direkte linje fra Hønefoss til Oslo, men for å spare penger ble altså «grisekrøllen» om Roa vedtatt. Allerede i 1909 var man fullt klar over at linjen fra Hønefoss over Roa ikke var optimal. Ringeriksbanen er nå – over 100 år etter – fremdeles et hett diskusjonstema!

Linjen fra Hønefoss til Roa ble senere betegnet som en sidelinje til Gjøvikbanen men var fra starten av en del av Bergensbanen Øst.

For å få en gunstig vertikaltrase ble banen lagt ganske langt nord. Det er derfor banen har en litt merkelig retning fra Jevnaker: For å komme til Oslo kjører man faktisk et stykke rett nordover langs Randsfjordens østside. Rett før Sløvika dreier banen østover, og vi kommer etterhvert til Grindvoll stasjon som ligger ved Vassjøtjernet. Kartet under er hentet fra Teknisk Ukeblad i 1909 og viser traseen til Bergensbanen. Legg merke til Grindvoll stasjon helt til høyre på bildet.

Historisk kart over Bergensbanen

Det finnes to jernbanetraseer mellom Oslo og Hønefoss – den opprinnelige Bergensbanen over Roa, og Drammensbanen/ Randsfjordbanen. Etter at Liertunnellen mellom Asker og Lier ble åpnet på 70-tallet ble den sistnevnte strekningen dramatisk forkortet. På Hokksund stasjon tar også Sørlandsbanen av. I 1984 ble det derfor vedtatt at de fleste persontogene skulle gå om Drammen istedet for Roa.