Ekspedisjonsrommet på Grindvoll stasjon

Ekspedisjonsrommet på Grindvoll stasjon er 16 kvadratmeter stort. Her var det billettluke, kontorpult, posthyller og et hvelv.

Her ser vi et bilde av stasjonsmesteren og en til.

Her har vi et bilde fra ekspedisjonsrommet på Grindvoll - vi ser stasjonsmester Rogne.

Dette er det eneste bildet jeg har av stasjonsmester Rogne på Grindvoll.

Liodden stasjon – en trist skjebne

Bergensbanen ble straks en svært viktig del av kommunikasjonen i Hallingdal. Ganske snart etter åpningen ble det klart at den opprinnelige mengden med stasjoner ikke var tilstrekkelig. Det ble derfor vedtatt å opprette flere bygninger oppover Hallingdalen: Rallerud, Bergheim, Ørgenvika, Kolsrud og Liodden er noen som bør nevnes. Disse stasjonene fikk en annen stil enn de opprinnelige da de var tegnet av arkitekt Harald Kaas ved NSB’s arkitektkontor.

Liodden og de fleste andre små stasjoner langs Bergensbanen er nå nedlagt. Hva har så skjedd med disse etter nedleggelsen?

En vanlig løsning for bygninger som ikke lenger har noen direkte nytteverdi er riving. Det ble revet en rekke bygninger på 70- og 80-tallet. Siden stasjonene representerer en viktig kulturarv ble det nedsatt en gruppe (anført av riksantikvaren) for å sørge for at et representativ utvalg med bygninger ble vernet eller fredet. I dag følges dette arbeidet opp av Jernbaneverket.

Som representant for Harald Kaas’ Bergensbane-stasjoner ble Liodden stasjon plukket ut som et viktig eksemplar, da både stasjonsbygning og privet var i god stand da planen ble utarbeidet.

Problemet med slike vedtak er at de ofte ikke følges opp i praksis. Etter verneplanen skjedde det ikke så mye på Liodden. Stasjonsbygningen stod der fremdeles, tom for mennesker og uten aktivitet. Det ble også svært vanskelig å få til en praktisk løsning da en også var nødt til å krysse jernbanesporene for å komme seg til bygningen.

Slike forlatte bygninger fortoner seg dessverre ofte som magneter for personer som ønsker å gjøre hærverk. I april 2001 skjedde det tragiske ting på Liodden. Noen brøt seg inn og gikk løs på inventaret og vinduer. De gjorde dessverre en grundig jobb. Et trist syn møtte oss da vi besøkte Liodden i 2001. Bildene under viser litt av tilstanden til bygningen.

Liodden stasjon i Juni 2001 - Et spøkelseshus med knuste vinduer

Sett fra syd - mange knuste vinduer

De aller fleste vinduene på bygningen var knust, og mye inventar var ødelagt. Selv om skadene virket avskrekkende var det fullt mulig å sette istand bygningen etter hærverket. Problemet med et slikt prosjekt er bare: Hva skal bygningen brukes til?

Uten trygg adkomst via vei var det nok vanskelig å se for seg en fornuftig etterbruk av bygningen. Den ble derfor revet noen år senere.

Når bergenstoget i dag reiser forbi Liodden er det ikke noen spor tilbake av hverken utedo eller stasjonsbygning. Utedoen har imidlertid fått nytt liv på Hallingdal folkemuseum.

Haugastøl stasjon

Haugastøl stasjon fikk en vakker stasjonsbygning med første etasje oppført i gråstein. Bildet under viser stasjonen i juni 2001.

Haugastøl stasjon i juni 2001. En bra bevart bygning, selv om viduene ikke er opprinnelige.

I tillegg ble det vedtatt å bygge en fjellstue på Haugastøl. Fjellstuen fikk samme stil som flere av stasjonsbygningene på Bergensbanen, en kan tydelig kjenne igjen mønemotivet som også ble brukt på Grindvoll stasjon. Bildet under viser den nye fjellstuen i 1909 og er tatt av Anders B. Wilse.

Haugastøl fjellstue i 1909

Haugastøl fjellstue i 1909

Under krigen skjedde det et uhell i fjellstuen. Stuen var okkupert av tyskerne, og av ukjent årsak begynte det å brenne i huset i 1943. Bygningen stod ikke til å redde og brant ned til grunnen. Haugastøl mistet dermed en flott bygning fra Bergensbanens barndom.

I dag står kun stasjonsbygningen tilbake av de to. Stasjonen er forøvrig bra bevart, selv om de nye vinduene og oppløftet mot sporene ikke er helt i tråd med de opprinnelige tegningene.

Arkitektur for Grindvoll stasjon

Hvorfor ser Grindvoll stasjon ut som den gjør? Denne siden forteller en del om bakgrunnen.

Jernbanestasjoner skulle generelt se flotte ut. Jernbanen hadde høy status, og bygningene skulle være et uttrykk for nettopp det. De store bystasjonene skulle ha monumentale fasader, spesielt på den siden som vendte mot byen. Dette kan sees f.eks. på østbanestasjonen og vestbanestasjonen i Oslo.

Selv om dette prinsippet i hovedtrekk gjaldt for de større bystasjonene kunne også småstasjonene på landet bli ganske påkostet. Grindvoll er ett av mange eksempler på dette.

Les videre