Månedlige arkiver: juli 2010

Liodden stasjon – en trist skjebne

Bergensbanen ble straks en svært viktig del av kommunikasjonen i Hallingdal. Ganske snart etter åpningen ble det klart at den opprinnelige mengden med stasjoner ikke var tilstrekkelig. Det ble derfor vedtatt å opprette flere bygninger oppover Hallingdalen: Rallerud, Bergheim, Ørgenvika, Kolsrud og Liodden er noen som bør nevnes. Disse stasjonene fikk en annen stil enn de opprinnelige da de var tegnet av arkitekt Harald Kaas ved NSB’s arkitektkontor.

Liodden og de fleste andre små stasjoner langs Bergensbanen er nå nedlagt. Hva har så skjedd med disse etter nedleggelsen?

En vanlig løsning for bygninger som ikke lenger har noen direkte nytteverdi er riving. Det ble revet en rekke bygninger på 70- og 80-tallet. Siden stasjonene representerer en viktig kulturarv ble det nedsatt en gruppe (anført av riksantikvaren) for å sørge for at et representativ utvalg med bygninger ble vernet eller fredet. I dag følges dette arbeidet opp av Jernbaneverket.

Som representant for Harald Kaas’ Bergensbane-stasjoner ble Liodden stasjon plukket ut som et viktig eksemplar, da både stasjonsbygning og privet var i god stand da planen ble utarbeidet.

Problemet med slike vedtak er at de ofte ikke følges opp i praksis. Etter verneplanen skjedde det ikke så mye på Liodden. Stasjonsbygningen stod der fremdeles, tom for mennesker og uten aktivitet. Det ble også svært vanskelig å få til en praktisk løsning da en også var nødt til å krysse jernbanesporene for å komme seg til bygningen.

Slike forlatte bygninger fortoner seg dessverre ofte som magneter for personer som ønsker å gjøre hærverk. I april 2001 skjedde det tragiske ting på Liodden. Noen brøt seg inn og gikk løs på inventaret og vinduer. De gjorde dessverre en grundig jobb. Et trist syn møtte oss da vi besøkte Liodden i 2001. Bildene under viser litt av tilstanden til bygningen.

Liodden stasjon i Juni 2001 - Et spøkelseshus med knuste vinduer

Sett fra syd - mange knuste vinduer

De aller fleste vinduene på bygningen var knust, og mye inventar var ødelagt. Selv om skadene virket avskrekkende var det fullt mulig å sette istand bygningen etter hærverket. Problemet med et slikt prosjekt er bare: Hva skal bygningen brukes til?

Uten trygg adkomst via vei var det nok vanskelig å se for seg en fornuftig etterbruk av bygningen. Den ble derfor revet noen år senere.

Når bergenstoget i dag reiser forbi Liodden er det ikke noen spor tilbake av hverken utedo eller stasjonsbygning. Utedoen har imidlertid fått nytt liv på Hallingdal folkemuseum.